Matkasting – et etisk problem

En av godene ved å bo på hotell er ofte en lekker frokostbuffe hvor man kan forsyne seg så mye man vil av nybakt brød og appelsinjuice, og lunsjbuffeene har ofte mange varmretter man er fri til å ta fra.

brœdMen hva skjer med den maten som blir til overs? Jo, som oftest havner den i søpla siden det ofte finnes regler som sier at det ikke er lov å servere daggammel mat, og det samme gjelder kantiner. De ansatte kan risikere store represalier fra de overordnede hvis de forsyner seg av maten som blir til overs etter endt arbeidsdag.

Private husstander kaster også mange kilo fullt spiselig mat hvert år, og ofte er årsaken til dette uvitenhet og at daggammel mat kanskje ikke ser så appetittvekkende ut. Dette kan virke svært urettferdig og uetisk siden over en milliard mennesker lider av matmangel, og de fleste ville nok blitt sjokkert hvis de hadde sett all maten som blir kastet hvert år i Norge.

Flere kommuner har nå satt i gang tiltak for å kaste mindre mat hvert år, og påminner befolkningen om forskjellige grep de kan foreta. Noen av dem er disse:

  • Vit forskjell på Siste forbruksdag og Best før
  • Planlegg innkjøpene
  • Ikke kjøp unødvendig store pakker bare fordi det er billigere kilopris
  • Ha i hvert fall én dag i uken hvor rester står på menyen
  • Merk restemat med innhold og dato før det plasseres i fryseren

Noen land har også innført forbud mot å kaste fullt spiselig mat, og svært mye penger kan spares på å minske matsvinnet. Flere dagligvarebutikker selger matvarer som er i ferd med å gå ut på dato til sterkt redusert pris, og dette gjør både at de tjener mer penger og at befolkningen kan skaffe seg billige middager.

Det er også stor klimagevinst i å minske matsvinnet siden matindustrien krever mye energi. Beregninger viser at dersom all matsvinnet i samtlige norske hjem hadde blitt lik null, ville det spart miljøet for det samme som utslipp fra 260 000 personbiler i ett år. Tidligere har vi skrivet om matkasse hem, les mer her.